logo

(fra Midnattsli Avisa, nr 1, April 1995)

Vi i Midnattsli Avisa har lenge hatt lyst til å få mer konkret tak i bygdehistoria.

Det som gjør dette emnet overkommelig er at bygdene her er unge…. Trodde vi.

Problemet har imidlertid vært å ha tid til å grave i kildene – riksarkivet, bibliotek og museer, kirkebøker, folketellinger, skifter osv, osv. Et møysommelig og forferdelig tidkrevende arbeid.

Noen tipsa oss om Kornelius og Aida på Leirbakkmoen.
De ønska oss velkommen og har vært meget generøs med det materialet om slektene i bygda som de har jobba fram gjennom 7-8 år. Vintrene har vært slektsgranskningstid – og de vet og husker og har nedskrevet svært mye.

Ferieturer har også vært granskningsturer som har gitt verdifullt materiale fra Nord-Sverige (og Nord-Norge). Etter hvert har de fått god kontakt med flere slektsgranskere og de utveksler kunnskaper, ideer og slekter. Til gjensidig nytte og hygge. Det følgende er delvis direkte kopi av Kornelius’ og Aidas materiale og delvis notater fra samtaler med dem.

Først kan vi forklare stadiene i overtakelse av en eiendom:

  • Først bodde man på gården 6-7år, rydda utmarka og viste at man mente alvor.
  • Så fikk man rydningsseddel av staten, som var det første papir på eiendommen, med retningsgivende grenser.
    Status: Rydningsmann under staten.
  • Neste stadium i eiendomsforholdet var at eiendommen ble skyldsatt, dvs. at nå ble grensene konkretisert. Status: Leilending under staten.
  • Siste stadium var at Kongeskjøtet ble utstedt. Dvs. vedkommende kjøpte eiendommen av staten og var eier når betingelsene i skjøtet var innfridd.
    Status: Eier (når eiendommen var betalt).

Noen begreper:

  • Skyldøre: Tilsvarer verdien av eiendommen – en slags takst.
  • Skyldsetting: Skjedde i perioder – embetsmenn reiste rundt i skylddelingsforretninger.

kart m


Leirbakkmo:


23. juni 1847 ble det utstedt rydningseddel til Ole Olsen, og til Nils Olsen 1. oktober 1855 på halvdelen. 1)

Leirbakkmo øvre, dvs. nåværende Leirbakkmo, er rydda av Ole Olsen (1805 – 1855).Slekta til Ole kom fra Sverige, og sjøl var han født i Sørreisa. Han var gift med Inger Olsdtr (1809 – 1878). Ho var født i Sverige og kom til Norge i 1818. Sønnen deres fikk kongeskjøte i 1883.

Leirbakkmo nedre tilsvarer omtrent Arvid Brandser’s eiendom (Stensrud) i dag. (Stensrud eies i dag – 1998 - av Terje Brandser .3)

Denne ble rydda av Nils Olsen (1808 – 1867), som var bror til Inger Olsdtr. Og kom fra Saarivuoma distrikt i 1823. Han ble gift med Anne Nilsdtr., som kom fra Målsnes og var av sjøsameslekt. Sønnen fikk kongeskjøte i 1891.

Sandbakken:

Rydda av Ole Nilsen (født 1826), som fikk rydningsseddel i 1873. Han kom fra Grønnlia, foreldrene kom fra Sverige, og var gift med Karin Susanne Olsdtr.Paul Pedersen fikk kongeskjøte på eiendommen i 1887.

Tverrhaug:

"År 1835, 12 aug., ble rett satt på en overfor Grasmyrvandet i Lenvigs Prestegjeld og Gisund Tinglag beliggende rydningsplass Staten tilhørende, kaldet Tverrhaugen, til avstikning. Her fantes boende fin Lars Larsen, der ingen rydningsseddel har ervervet seg. Han har nedsatt seg og begynt å rydde for 4 år siden." 1)
Lars Larsen var født i Saarivuoma i 1793 og var gift to ganger: Første kone var Siri Anne Christendtr. (født 1797) fra Dyrøy. Andre kone var Karen Oldsdtr. Fra Vasshaugen. Ho var født i Sverige i 1797. Sønnen Ole Amund Larsen fikk kongeskjøte i 1875.

Tømmerelvbakken:

Brødrene Gunnar og Ole Larsen fikk rydningsseddel i 1820, og delte gården i to. Gunnar Larsen (1775 – 1841) var født i Sverige og kom til Norge i 1799. Han var gift med Synnev Andersdtr (1792 – 1834), også ho født i Sverige. Gunnar fikk kongeskjøte i 1839, men det var ikke tinglyst.

Ole Larsen (1795 – 1865), som i likhet med broren født i Sverige. Han var gift med Inger Larsdtr óg født i Sverige. Han fikk skjøte på det andre bruket i 1865.

Langhaugen:

Johan Larsen – bror til Ole og Gunnar – fikk rydningsseddel, men flytta derfra.

Anders Jørgensen fikk kongeskjøte i 1844. Han var gift med Ingeborg Olsdtr., og de kom begge fra Kjellmoen i Målselv. I 1847 ble gården delt mellom Peder Olsen Math og Christen Jacobsen.

Peder Olsen Math var født i Sørreisa i 1809, og gift med Anne Susanne Paulsdtr. (1806 - 1849). Christen Jacobsen var fra Melhus i Trøndelag.

Skåråsen:

Peder Johnsen rydda gården i 1820-årene. Han var fra Tønseth (Tynset) i Østerdalen, og døde i 1837 i en alder av 75 år. Vi vet foreløpig ikke noe om kona. Peder hadde med seg ihvertfall ei datter – Karen Pedersdtr. som var født i Tønseth og gift med Ole Martinus Andreassen, som fikk kongeskjøte på Skårås i 1849.

Elvebakken:

Ble delvis rydda av Peder Johnsen, som er omtalt under Skåråsen.

Ole Andreas Olsen (født 1795) fikk rydningsseddel i 1826 og kongeskjøte på eiendommen i 1858. Ole kom fra Stormoen i Laksfjord, av foreldre som kom fra Tønseth sogn i Østerdalen. Han var gift med Henrikke Steffensdtr. (1797 – 1860) fra Finnsnes.

Øveråsen:

Første rydningsmann som kom til Kvannås rundt 1792 var Ingebrigt Olsen fra Tyldal.

Han var gift med Brynhild Oldsdtr. Seinere ble eiendommen delt i 2: Nedre og Øvre.

I 1865 er Eidis Jørgensen (født 1821), gift med Olianne Ingebrigtsdtr (født 1820) å finne på Øveråsen. Rundt 1840 kom en familie fra Valdres til Øveråsen: Gulbrand Nilsen som var gift med Gurine Thomasdtr. Han reiste tilbake til Valdres, men Gurine ble igjen. I 1865-tellinga er hun finne som kårkone i lia hos Gunnar Gundersen. Hun var da 84 år.

Sønn til Gulbrand, Nils ble i 1845 gift med Nikoline Sedniusdtr. fra Skogen.

24. februar 1852 forulykket 1852 forulykket Nils Gulbrandsen sammen med sin bror Gulbrand på en reise til Tromsø. Nikoline - som da eide Øveråsen – delte eiendommen med Gunnar Gundersen. Sin del skjøtet hun sannsynligvis til Eidis Jørgensen og flyttet derfra. Eidis Jørgensen kom fra Skogen, Finnsnes og tilhørte en gammel slekt som hadde bodd der i generasjoner.

Seljemoen:

Peder Andersen (1778 – 1845) rydda og fikk skjøte på gården i 1845. Han kom til Fagerfjell som ung. Han var gift to ganger, første gang i Svartfjellet med Inger Mortensdtr. fra Sverige.Ho døde i 1811, førti år gammel. Andre kona hans var Inger Nilsdtr. (1780 – 1860) fra Skognes.

Her kan også nevnes at Jon Andersen – sameskolelærer fra Svartfjellet og gift med Aasa Andersdtr. (søstera til Peder Andersen) – bodde i Kvannlia og virka som sameskolelærer enda i 1837.

Verselvmo:

Ole Andersen (1794 – 1864) var født i Sverige, men familien flytta til Grønnlia i 1814.

Ole fikk rydningsseddel i 1835 og skjøte på gården er utstedt i 1885. Også Ole var gift to ganger, første kone var Ellen Nilsdtr. De bodde i Svartfjellet, og ho døde på Grasmyra i 1824. Andre kona var Caisa Marte Pedersdtr. (1807 – 1881) som kom direkte fra Sverige.

Kvannlimo:

Peder Olsen (født 1804) kom fra Saarivuoma til Grønnlia i 1821. Han var gift med Berit Oldtr. Hun ble konfirmert i Lenvik kirke i 1820 – 25 år gammel ifølge kirkeboka: "Konfirmert pige Berit Olsdtr. --- Grasmyrvandet --- kan intet norsk." I folketellinga av 1865 heter det at ho kom fra Sverige. 2)

Dette ble nesten telegramstil (kjedelig!), men på grunn av stoffmengden har vi ikke kunnet gjøre det annerledes. Vi håper å komme tilbake med mer av denne type stoff senere.

(Harald Heitmann)

Fotnote 1: Kilde: Utdrag fra Utmarkskommisjonen.

Fotnote 2: I grunnboka om Kvannlimo, gårdnr. 65 står det:
"--- utskifting og skjell med Verselvmo --- avholdt 18.10.1855"

Fotnote 3: Tilføyd av Lennart Nordhus.

Oppdaterte Artikler