(fra Midnattsli Avisa, nr 2, Desember 1994)
I sommer var Steinar Pedersen, Henriette Fagerli og jeg i Geitelva og Tømmerelva for å se om vi kunne finne igjen de gamle møllestedene som var i bruk i bygdene før i tiden.
GEITELVA
Først dro vi til Geitelva, der den eldste mølla hadde vært i bruk.
Fra brua gikk vi ca 4-500 meter oppover langs elva på en gammel vei.
Stien fra toppen av elvedalen og ned til elva var fremdeles tydelig. Vi kunne også se mølle-elva. Av selve mølla fant vi ingenting.
Men vi fant en stein som vi syntes var noe unaturlig firkantet, og vi konkluderte med at den måtte være hugget slik at den hadde fått rette flater. Men om den hadde tilhørt mølla er usikkert.
Denne mølla ble brukt fra ca 1840 og frem til 1874. Han som eide denne mølla hette Ole Gundersen og var oldefar til Edmund Elvestad. Han bodde ca 100 m. Ovenfor huset til Ståle Skogen. Han eide en husgamme, en geitgamme og et tømret hus til å oppbevare mat og andre ting i. Disse Gammetuftene skal den dag i dag være tydelige. Mølla i Geitelva ble ødelagt da det gikk et ras som tok hele mølla. Steinene fra mølla ble funnet og tatt vare på av bygdefolk.
TØMMERELVA
Vi var blitt fortalt at det skulle være en mølle i Tømmerelva fra nyere dato, som hadde vært større enn den i Geitelva. Denne mølla hadde også vært brukt av de omkringliggende bygdene i dalen.
Men det kom også folk fra Sørli, Bryggerhaug, Høgli for å benytte denne mølla. Kornet ble fraktet med hest og slede om vinteren til mølla og ble lagret i møllehuset til det skulle males. Mølla var brukt om høsten og våren, da det var flom i elva. Om vintern var det ikke vann nok til å få i gang mølla.
Også her startet vi nede ved brua og gikk oppover langs elva. Det var noe tilvokst av småkratt så det var ikke helt enkelt å komme fram. Men etter en del att og fram så fant vi møllestedet. Her fant vi atskillig mer som kunne tyde på tidligere aktiviteter. Det første vi fant var en oppstablet steinvegg til mølla, i tillegg så vi tydelig de fire hjørnene.
Fra restene etter mølla kunne vi mølle-elva som var gravd ut; den ble styrt fra Tømmerelva og inn i den utgravde mølle-elva med stokker som ble lagt på tvers over elva. Videre gikk vannet gjennom mølla og videre i en svak bue ut i elva lengre ned.
Etter nærmere leting fant vi begge møllesteinene nesten nedgrodd av gras. De var ganske store, ca 70-80 cm i diameter. Steinene hadde en side som var helt blankpolert og slett. Den ene av disse steinene var sprukket i to. Vi fant også et stykke bandjern.
Lars Larsen d.y. bygde sannsynligvis Tømmerlvmølla. Senere eide sønnen Peder Larsen fra Tverrås denne mølla. Det sies at han hadde en viss fortjeneste av mølla. De som skulle ha malt korn måtte enten betale med mel eller penger. De var forresten tre søsken som hadde del i denne mølla, det var Åne Larsen, Elen Larsen og Peder Larsen.
Elen Larsen ble gift med Lars Karin Olsen (fra Nordli?) og de bosatte seg i Tverråsen.
Mølla var i bruk fram til ca 1920. Da begynte folk å sende kornet til Salangen og Lødingen. Det ble dyrket korn frem til krigen begynte.
LITT OM SELVE MØLLA
Tegning med forklaringer.
- Selve møllehuset rundt mølla var av bjørktømmer som borken var tatt av. Størrelsen på huset var ca. 2,5m x 2,5m.
Den øverste steinen gikk rundt.
Den nederste steinen stod fast.
Mølla lå på stokker som var festet sammen med bord.
Midt under den øverste steinen var det banket ut et kryss som furustokken (kallen) kunne dra steinen rundt med.
Vannet rant på vingene som fikk møllesteinen til å gå rundt.
Grovheten på melet kunne man regulere ved å variere mellomrommet på møllesteinene med en kile. Man kunne male fra mel til gryn.
I den nederste steinen var det festet et bandjern som dekket åpningen mellom de to møllesteinene. Men på én plass ble det laget en åpning slik at kornet kunne føres ut fra møllesteinene og ned i en kasse når det var ferdigmalt.
For å få kornet malt så måtte både over og understeinen være uslette. Når steinene ble slette tok de og hugget i flatene med en stålpinne slik at de ble uslette igjen.
Det ble hovedsakelig malt bygg. Byggkornet måtte såes tidlig for at det skulle bli modent til høsten. Kornet ble altså sådd i midten av mai, og får å få dette til måtte ofte åkrene sandes slik at de tinte fortere.
Til opplysning så var det mange små møller rundt omkring i bygdene i denne tiden.
Opplysninger om møllene har vi fått fra Leif Larsen i Tverråsen og Einar Skogen i Grasmyrskogen.
(Anita Brandser Nilsen)